Istanbul er en diger by med over 15 millioner innbyggere. Den ligger delvis i Europa og delvis i Asia. Bli med over til den asiatiske siden av storbyen.
Ta turen over til Kadiköy og se hva den andre siden av Bosporosstredet kan friste med. Bydelen har ca en halv million innbyggere og den er altså en del av Istanbul, selv om det føles som en helt egen by med egne bydeler.
Kadiköy nås med buss og bil via broen eller med toget eller ferge. Toget tar ca 20 min. Det samme tar fergen som går fra terminalene Eminönü eller Karaköy på hver side av Det gylne horn. Overfarten tar like lang tid som toget og på en finværsdag finnes det ingen bedre måte å ankomme et nytt sted enn med båt, synes jeg. Fergen er en del av kollektivtilbudet i Istanbul, så prisene er lave.
Kadiköy er kjent for et blomstrende uteliv og et flott matmarked i gatene. Moda-området har bra shopping og prisene er lavere enn på den europeiske siden av Istanbul.
Det er roligere her og mindre mas. Det er så absolutt å anbefale en dagstur til denne siden av byen. Jeg kunne faktisk også være fristet til å bo på hotell her en dag eller to.
Det står en bronsestatue av en okse i en rundkjøring. Den har blitt symbolet på bydelen uten at noen egentlig vet hvorfor. Det eneste som er sikkert er at det kun er turister som poserer med oksen. Det kunne ikke falt inn en lokal å gjøre det samme. For den som vil se den, så er adresse Kadiköy Altiyo, der veien går i seks retninger.
Moda var et strøk for sjøfartsfamilier som handlet med varer som tobakk og tørket frukt. Etterhvert ble det et område for middelklassen, musikere og andre kreative mennesker.
Fun fact: Det er ikke unormalt å ha en «Door Man» der man bor i Moda-området. Denne personen henter brød og avisen for de som bor i bygningen og tar ut søppel på kvelden. En slags vaktmester som holder til i bygget. Praktisk, ikke sant?
I Bagdat-gaten finnes flere av de store, eksklusive merkevarene som Chanel og Louis Vuitton, men også tyrkiske merker som Boyner og YKM.
Kadife Sokak er bargata i Kadiköy. Rundt Güneşli Bahçe Sok finnes et nettverk av smågater med spesialbutikker og restauranter som er superkoselig.
Çiya Sofrasi er et av stedene man bør spise. Denne meze-restauranten serverer et imponerende utvalg av tradisjonelle småretter. Rett over gaten ligger kebab-restauranten deres som også bør sjekkes ut. Musa Dağdeviren er kokken bak restauranten. Han har vært på Chef’s Table (sesong 5) på Netflix og går for å være en av de aller viktigste matpersonlighetene i Tyrkia med fokus på tradisjonelle og regionale retter.
Les: Gode spiseopplevelser i Istanbul
Şekerci Cafer Erol pyntes til jul som ingen andre steder jeg kan huske å ha sett. Godtebutikken lager de mest fantastiske produkter. Kvalitetssjokolade, marsipan og drops, for å nevne noe. Kjøp med deg gaver herfra. Det vil du ikke angre på. Jeg handlet med en del godsaker herfra. Veldig, veldig bra ting.
Jeg spiste på Viktor Levi Winehouse og det var mer enn greit, men jeg kan med sikkerhet si at det finnes mer spennende steder å spise på i denne bydelen. Jeg ville satt meg ned på Çiya Sofrasi eller i markedsgaten og sett folkelivet og spist sjømat. Kanskje en stor porsjon med blåskjell fylt med ris og et glass raki eller to. Raki er anisbrennevin som man blander ut med vann og isbiter. Den smaker litt som pastis. Ifølge lokale så er 3-4 raki til et måltid helt innafor å drikke. Da gjør vi som de lokale.
Når man først har reist helt til Asia (ja, altså 20 min med ferge) kan man også legge turen til Maiden’s Tower (Jomfrutårnet). Du kan ta båt fra Galataport (Cruisehavnene i Istanbul) eller Üsküdar på asiasiden. Du ser tårnet godt fra fastland også, men en liten båttur ut til tårnet gir deg en fantastisk utsikt utover Bosporos-stredet.
Legenden skal ha det at det var en keiser som bosatte sin datter i dette tårnet for å beskytte henne mot en spådom at hun skulle bli drept av et slangebitt. Legenden forteller videre at datteren dør av et slangebitt allikevel da det ankommer en kurv med druer til den lille øya og jenta stikker hunden ned i kurven for å forsyne seg av de fristende druene. I kurven ligger en slange som biter henne. Sant eller ikke sant, det som er fakta er i alle fall at en scene fra James Bond-filmen “The World is not Enough” ble filmet her.
Beylerbeyipalasset fungerte som sommerresidensen til Sultan Abdülaziz og ble bygget i perioden 1861 and 1865. Mange statsoverhoder har besøkt palasset som ligger vakkert til ved vannet.
Sultan Abdulhamid II bodde der mens han var i husarrest fra 1912 til han døde i 1918. Det finnes ikke kjøkken i bygget. All mat ble tilberedt og rodd fra palasset inne i sentrum og ut til sommerhuset.
Reis til palasset med båt. Holdeplassen heter Beylerbeyi og du må gå et lite kvarter for å komme til palasset.
Det er virkelig et vakkert palass med to paviljonger ved vannkanten der også haremet holdt til. Sett av tid til å beundre den vakre hagen og ikke minst de mange vakre rommene i bygget. I første etasje finnes en gigantisk fontene som fyller hele oppholdsrommet, litt som i en marokkansk riad.
Uskumru er en sjømatrestaurant som ligger rett under Fatih Sultan Mehmet-broen på den astatiske siden. Restauranten ligger så lekkert til ved sjøen med egen brygge der man kan sitte året rundt. Da jeg var der var det surt og kaldt, men det ser ikke ut til å skremme tyrkere som gjerne sitter ute i all slags vær.
Maten er ganske tradisjonell, men godt tilberedt. Det er kun sjømat på menyen foruten grønnsaksbaserte mezeretter. Du vil garantert ikke møte naboen din her. En skjult perle.
Restauranten tilbyr shuttle fra Anadolu Hisarı og Rumeli Hisarı på den europeiske siden. Sjekk mer på hjemmesiden.
Hvor går de lokale for å bade? Prince Island, en times båttur fra Istanbul. Av de fire øyene, er det Büyükada som visstnok skal være den beste for strandliv. Ta båten fra Kabataş på den europeiske siden eller Bostancı på asiasiden.
Til info: Jeg har vært på pressetur til Istanbul med Tyrkias turistkontor Go Türkiye
