Spis lokalt

Er det på tide å mene noe her på bloggen da?

Ja, det skulle jeg tro. 

Nå har jeg sett meg lei på trender. Virale TikTok-trender som er visuelt vakre, men totalt ubrukelige når det kommer til gjennomføring og ikke minst smak. Akkurat denne sjangeren skal jeg dog la ligge, for det gir meg høyt blodtrykk bare ved tanken. Ordet «viral» har jeg også godt ned i halsen.

Det jeg skal angripe i dag er en trend som dessverre har vært i vårt samfunn ganske lenge. 

Jeg snakker om den totalt manglende evnen til å sette pris på lokale spesialiteter – der spesialitetene faktisk stammer fra.

Jeg starter med et eksempel fra Paris. Da jeg skulle besøke byen etter pandemien var det gått noen år siden sist jeg var der. Jeg elsker Paris og alt som gjør byen til akkurat Paris. Men i et forsøk på å søke “The best places for breakfast i Paris ” på Google dukket det jeg fryktet aller mest opp: Den jævla chai latte’n og avokadotoasten. Alle sidene jeg klikket meg inn på viste steder som serverte eggs Benedicte, den mest instagramvennlige avokadotoasten eller den beste chai eller matcha latten. 

Ingen av tingene er unike til Paris. Heller tvert i mot. 

Etter å ha omformulert søket mitt til den lille skolefransken jeg kan, dukket heldigvis det jeg lette opp. Jeg kunne lese om de beste stedene for croissant og fransk brødbakst. Jeg måtte altså skifte språk for å få opp det jeg lette etter. Engelske søk førte meg rett i et blindspor. 

Dette er et eksempel på ting jeg har irritert meg over i årevis. Altså folks utrolige iver etter å måtte spise avokadotoast og drikke chai latte hvor de måtte befinne seg i verden. De færreste vet sikkert ikke hvor disse ettertraktede tingene stammer fra heller. 

Er man i Paris, er det absolutt ingen grunn til ikke å meske seg i lokale bakevarer og en utsøkt kopp café au lait, og ikke caffè latte. Det bestiller man i Italia. 

Synes du jeg er streng? Bare vent. 
Det blir verre. 

Siste skudd på trend-viral-barometeret er frokost som i Danmark. Ja vel. Det er selvsagt Atelier September alle fra Oslo skal spise frokost på når de kommer til København, og det er greit nok. Trenden har vært der i mange år allerede og det er først nå at noen i Oslo har begynt å servere denne danske frokosten, som heller ikke er spesielt dansk. Surdeig- eller rugbrød, smør, ost (og da gjerne fransk Comté) og kokt egg.

Etter å ha vært igjennom en slitsom periode med danske bakverk som renner av smør, er nordmenn tilbake på en annen dansk klassiker: Bolle med smør og ost. Bolle på dansk er rundstykke. Dette er det nye store og det har nå også dukket opp i Oslo. Vi snakker om rundstykke med smør og ost, altså. Dette var et svært vanlig syn på norske kafeteriaer frem til for ikke mange tiår siden, dere. Var ikke spesielt trendy den gang. Men nå: Ahhh, det er fra København!

Siste på viral-helvete-barometeret er brent baskisk ostekake. Jeg ble kontaktet av journalist for noen uker siden om å uttale meg om trenden som var ved å skylle innover hovedstaden. Mailen hadde havnet i spamfilteret og derfor fikk jeg svart sent og åpenbart for sent for journalistens deadline, så saken ble publisert uten særlig mye tyngde eller viten.

Men trendy er det, for opptil flere steder i Oslo serverer man tydeligvis denne ostekaken som opprinnelig er fra spisestedet La Viña i San Sebastian. Jeg har spist denne kaken en haug med ganger på stedet den stammer fra. Den er nydelig. Og især med et glass Txakoli (lokal vin med kullsyre) til. Jeg gleder meg hver gang jeg kommer til San Sebastian for da vet jeg at jeg kan få smake spesialiteten igjen. Det er verdt å glede seg til noe man ikke får så ofte. Jeg kunne ha spist den i Oslo på en av de mange stedene som serverer trendkaken, men jeg vil heller vente til jeg smaker originalen. 

Men det spiller åpenbart ingen rolle hvor retter kommer fra mer for man kan få dem over hele verden allikevel. Sånn har det blitt. Man bestiller Caffè latte i Spania (og ikke Café con leche) og brent baskisk ostekake i New York. I stedet for å være nysgjerrig på stedenes egne spesialiteter. 

På et hotell i Qatar gikk jeg inn i den lokale delen av frokostsalen og begynte å forsyne meg av ting jeg visste lite om fra før. En mann kom bort til meg og smilte. Han satte ekstremt pris på at jeg ville prøve de lokale rettene deres. Han forklarer meg om de forskjellige ostene og salatene som sto fremme. Jeg fikk et innblikk i hvordan man spiste frokost i Qatar og hva som passer sammen av ingredienser. Det var en berikelse for meg og mitt opphold der. Jeg prøver å oppsøke det samme når jeg reiser til nye steder. Jeg søker ikke opp hvor de serverer avokadotoast eller overnight oats. 

Det er kanskje ikke så galt at folk kan spise det de vil, hvor de vil i verden. Kanskje overdriver jeg. Men jeg er bekymret for at særpreg forsvinner. Jeg er redd for at vi ikke ser det unike hvert samfunn og land kan tilby. 

Vi er ikke spesielt flinke til å fremheve vår egen matkultur, når det er sagt, men det er også fordi det knapt er noen som driver med norsk mat. Men vi har en mulighet til å se på vårt eget land før vi begynner å adoptere skikker fra utlandet. 

Vi har ikke særlig tradisjon med å spise frokost ute i Norge. Men skal vi først gjøre det kan vi vel lage noen norske blingser med gode råvarer fra flinke produsenter og ikke importere etisk tvilsom avokado fra Mellom- og Sør-Amerika. 

På et fiskemottak i en liten landsby i Spania opplevde jeg dog det drøyeste eksemplet på at folk ikke er i stand til å sette seg inn i det lokale kjøkken. På et langbord, under kranene ved fiskebåtene satt en gjeng med nordmenn. De skulle meske seg i alt det beste fra havet. Rett ved kilden. Bestillingen var i gang og da var det en som ville ha laks med sandefjordsmør. For det hadde personen lyst på og kunne ikke fatte at det ikke var tilgjengelig på menyen. I en liten landsby i Spania.
Hel lokal fisk tilberedt på beinet ble servert. Naken. Uten saus og potet. Folk var rystet. Det kom helt uventet på alle at dette var slik man serverte råvaren. Perfekt tilberedt fisk som smaker av fisk og noen dråper sitron. Bedre blir det ikke.

Spis hva du vil, men jeg vil oppfordre deg til å prøve lokale spesialiteter når du er på ferie nå i sommer. Spør og grav. Hva er stedet kjent for? Hva er det beste man kan spise akkurat her? Og er det en lokal drikk? Ferien blir bedre av slikt. Laksen kan du spise hjemme. 

God sommer!