Toget mitt går fra Bremen til Potsdam via Magdeburg.
Potsdam er hovedstaden i Brandenburg og byen ligger i det gamle Øst-Tyskland. Det merker man for alle snakker om Øst-Tyskland og Vest-Tyskland fremdeles. Historien sitter åpenbart fast i ryggraden. – Vi har fremdeles en vegg i hodet, sier guiden min og refererer til den gamle grensen mellom øst og vest som ble opphevet i 1989.
Potsdam ligger en halvtimes tid med tog fra Berlin. Det er en by som minner om Roma, Amsterdam og Paris på en og samme tid – iblandet kommunistisk byggestil.
Byen har mektige bygg takket være stormannsgale Frederick den Store også kalt «Old Fritz». Han var opptatt av at byggene i byen skulle se ut som i Roma, og da ble det slik.
Ikke hadde han penger nok til å bygge alt helt ferdig så mange vinduer er malt på muren – for vinduer var dyrt.
En del bygg er også fantastisk flotte fra utsiden, mens de kunne være skikkelig middelmådige innvendig. Så lenge fasaden er i orden, så er alt fint, liksom.
Hans far var den rake motsetning.
I Potsdam finner du blant mange palass, det mesterlige Sanssouci, som likner litt på Versailles utenfor Paris.
Potsdam har vært sentrum for mange viktige hendelser under den 2. verdenskrig, men det får du lese om et annet sted hvis det skulle være interessant. Jeg er i Potsdam for å spise og drikke, men først sjekker jeg inn på hotellet jeg skal overnatte på.
Hotel am Großen Waisenhaus var et gammelt brakkebygg for gifte soldater. Etter 1920 fungerte bygget som barnehjem.
Nå er det et hyggelig hotell i en stille gate. Frokosten fortjener en egen hyllest. Alt er økologisk og alle ingrediensene er nærproduserte. I frokostsalen har de et imponerende utvalg frokostblandinger, frukt og pålegg. Du kan presse egen appelsinsaft, men også lage egen grønnsaksjuice. Det har jeg aldri sett før. Sett av god tid til å spise frokost hvis du overnatter der.
Går du ut av hotellet og til venstre kommer du inn i et nettverk av hyggelige gater. Utforsk disse for hyggelige kaféer, butikker og spisester.
Nederst i hovedgaten, Friedrich-Ebert-Strasse kommer du til Nauerer Tor – et av flere gamle bymurer i sentrum. På plassen foran bymuren ligger flere hyggelige caféer der man kan sitte å glo på folk.
Cafe Heider er den mest kjente kafé i byen og ligger på hovedgaten. Staselig med rød fløyel og i fransk caféstil.
Vær ikke redd for å gå inn i bakgårdene. Der kan man finne kule steder. Litt høyere opp i hovedgaten ligger nemlig en bra italiensk vinbar som heter Der Duft som også har matservering. Kokken og eieren heter Franco og han har god smak i vin. Det kan jeg se av utvalget som står fremme. Her er det både naturviner og konvensjonelle viner. Men viktigst av alt: Han har egen popcornvogn og popcornet han serverer er smaksatt med trøffel. Oh my!
Ca rett over gaten (på hovedgaten) ligger en annen interessant vinbar som egentlig er mer en vinbutikk som heter Weinwerk, men med mulighet for å ta seg et glass.
Til høyre for hovedgaten, før du kommer til byporten kommer du til det nederlandske kvartalet. Ja, husene ser ut som i Nederland og dette er fordi det bodde nederlendere her. Arbeiderne ble hyret inn for å jobbe i våtmarken siden de tross alt var vant til slike forhold hjemmefra.
Området består av 134 hus som ble bygget i perioden 1733-1740. Nederlenderne likte seg ikke der og dro hjem igjen, men de flotte husene består.
I et av husene ligger Café Guam. Der er de spesialister på tyske ostekaker. Du vil til en hver tid kunne velge mellom 10 kaker. Det er vanskelig, det! Konseptet på Café Guam er såre enkelt. De lager ostekaker og de lager dem veldig bra. Den tyske ostekaken skiller seg fra den amerikanske ved at tyskerne bruker quark og amerikanerne bruker kremost. Ikke spør meg hva som er forskjellen, men de tyske skal visstnok være lettere i konsistensen.
Jeg prøver ostekake med sitron, mens min guide går for ostekake med stikkelsbær. Begge er fantastisk gode og de er faktisk veldig forskjellige i smak og konsistens på tross at basen er den samme, forteller Pamela Eggebrecht.
Ostekakene lages ut fra hva som finnes av bær og frukt tilgjengelig i sesong. På vinteren baker Torsten Schink kaker med varme julekrydder og en spesiell julekjeks de bruker i denne delen av Tyskland.
Bestselgeren er ostekaken med blåbær og egglikør. Rekorden er 5 kakaestykker til en person. Det er rett og slett ikke mulig å forestille seg hvordan et menneske kan spise så mye ostekake. Jeg klarer ikke spise opp et stykke en gang.
Lenger ned i gaten ligger Zum Fliegender Holländer. Dette er en tradisjonell, tysk restaurant som serverer retter i sesong. Nå er det kantarell-tid og da er det masse retter med kantarell på menyen. Jeg velger en helt vidunderlig wienerschnitzel med kremet kantarell, baconterninger og purre. Nydelig!
Går du over på andre siden av hovedgaten, opp mot Branderburger Tor, kommer du til et nettverk av koselige gater (de som ligger rundt hotellet mitt).
Gutenbergstrasse falt jeg spesielt for. Her finner du kule butikker, økosupermarked, delikatessebutikker, sjokoladebutikken Confiserie Felicitas og masse spennende restauranter.
Den ypperlige kaffebutikken og kaféen, Die Espressonisten må du få med deg. Eieren var journalist og ble sendt til Italia for å skrive en sak om kaffe.
Da han kom hjem sluttet han som journalist og åpnet Potsdams aller beste kaffebutikk og kafé.
Et annen bra kaffested er Buena Vida Coffee Club. Her beveger man seg mer over i hipster-land.
Når jeg går i Potsdam er det en ting som slår meg. Mens jeg har vært i Tyskland den siste uken har jeg opplevd at de aller fleste snakker godt engelsk. I Potsdam er det ikke slik. Litt rart med tanke på at det ligger tre universitet her og at det er Øst-Tysklands rikeste by. Men det kan være greit å være forberedt på det hvis du er slik som meg – ikke snakker et ord tysk.
Tips: Bondens marked (som jeg dessverre ikke fikk besøkt på den korte tiden i Potsdam) ligger på Bassinplatz og finner sted på formiddagen alle ukedager pluss lørdag.
Jeg går sammen med guiden min rundt i byen og han gir meg gode tips til små hemmelige perler i Potsdam.
Sschmiede 9 ligger inne i en gammel stall og kan være vanskelig å finne. Maten ser fantastisk ut og jeg vil definitivt prøve dette stedet skulle jeg komme tilbake til byen.
Han har flere tips til meg. Restaurant Juliette i Jägerstraße 39 skal være den beste franske restauranten i byen.
Byens beste Biergarten (typisk tysk ølsted) heter alter stadtwächter og ligger ikke langt fra Branderburger Tor.
Gode grunner til å dra til Potsdam:
•Sanssouci – et av de mange palassene i Potsdam.
•Å dra til Potsdam er en fin dagsutflukt hvis du er i Berlin. Byen ligger 30 minutters togtur unna.
•Barberini-museet som nå er den aller viktigste grunnen til at turister kommer til Potsdam. Utstillingene der er ofte helt eksepsjonelle og unike.
• Filmmuseet som ligger i den gamle hestestallen til Frederick den Store.
Dette var det jeg fikk tid til i selve Potsdam. Jeg skal nemlig en liten kjøretur ut av byen til Petzow der jeg møter Christine Berger som er grunnlegger av tindved-bedriften med samme navn.
Hun lager saft, skjønnhetsprodukter, syltetøy, vin, likør, frokostblandinger og You name it. Hun lager alt av det lille, syrlige bæret som er proppfull av A-, B- og E- og K-vitamin.
Jeg får et glass konsentrert tindvedjuice med kullsyrevann i og det er utrolig forfriskende. – Det er bra for kroppen, sier Christine Berger. – Tindved renser årene og blodet.
Hun har ledet familiebedriften siden 1993. Nå har hun over 20 ansatte og lager mer enn 70 forskjellige produkter.
På gården hennes finner man et par butikker med varene hennes samt en kafé. Bak kaféen, mot innsjøen, ligger restauranten Orangerie som er åpen tirsdag til søndag.
Jeg kjører videre sammen med guiden min og neste stopp er faktisk en whisky- og ginprodusent. Glina Whisky Destillerie ligger i Werder an der Havel. Alt som brukes i produksjonen av brennevin dyrkes på gården rett utenfor.
Michael Schultz startet med produksjon av fruktvin, men har nå utvidet til whisky og gin. Han er grunnlegger av Glina Whisky Destillerie. Alle i området dyrker frukt og lager vin og snaps. Selv hadde han en fascinasjon for whisky. Han dro til USA og Skottland for å lære, men han ville ha sin egen stil på det han destillerte. Han ville lage brennevin med kornet han selv sådde.
Whiskyen lagres på merlottønner som han selv plukker ut i Bordeaux. – Jeg vil vite akkurat hva som har vært i tønnene før jeg kjøper dem. Alle tønnene har hatt et liv før, sier Michael. Han bruker også tønner fra sin egen fruktvinproduksjon til whisky. Tønnene blir svidd før bruk.
For åtte år siden begynte han også å produsere gin. Han var ikke fornøyd med det som var på markedet, så han lagde mange varianter før han bestemte seg for den han synes er god.
Det er høy kvalitet på produktene hans og han er den eneste i regionen som selger produktene sine på trendy Kardewe i Berlin.
Destilleriet er det aller største i Øst-Tyskland og metoden han bruker er Low and Slow. Han bruker altså lavere temperatur ved destilleringen for å oppnå mer aroma.
Hunden Sir Henry løper rundt beina våre mens vi prøvesmaker gin og whisky. Han er selve fotomodellen på ginflaskene og ginen er kalt opp etter ham.
Det er spennende gin Michael lager. Han bruker blomster som roser, lavendel og hylleblomst. Sommerversjonen er unik. Den inneholder dill, basilikum og agurk som er infusert i ginen. Den smaker ekte agurk. ja, litt sylteagurk. Den er så god sammen med tonic og slår Hendrick’s ned i støvlene. På våren lager han gin med jordbær. Høstversjonen er med gresskar og til jul blir det smak av nøtter, stjernenanis, eple og kanel.
Jeg er ekstremt positivt overrasket over brennevinet som Michael lager. Jeg har vært på mange små destillerier og vingårder der man merker at folk ikke har så nok peiling. Michael har peiling og alt han lager er av den aller beste kvalitet. Hadde det ikke vært for at kofferten min allerede er full skulle jeg ha kjøpt med både Sir Henry gin og Glina Whisky. Kommer du over disse produktene anbefaler jeg deg å sjekke dem ut.
Ok. Min rundtur i Tyskland er straks over. Nå venter fire dager i Berlin og tidenes beste guide til byen kommer du til å få her om få dager. Gled deg!
Mine tidligere saker fra togturen kan du lese her:
Verdens eldste reislingvingård
Til info: Jeg har vært på individuell pressetur i Tyskland i regi av Tysklands turistkontor. Dvs. Jeg har reist alene rundt i Tyskland med tog. Programmet er spesiallaget for meg.
