To nye steder i Barcelona

Godt nytt år, alle sammen!
Jeg har vært i favorittbyen, Barcelona i julen og har to nye adresser å anbefale dere. Når jeg kommer til Barcelona er det så mange steder jeg må tilbake til, men jeg prøver alltid å legge inn et par nye steder også.
Stedene jeg har vært tilbake til, og som jeg fremdeles anbefaler på det varmeste er Dos Palillos (1 Michelinstjerne.) Sitt i baren (drop in) og bestill a la carte eller bestill bord i selve restauranten for en helaften.
Bar Muy Buenas har jeg etterhvert vært mange ganger på. Maten er alltid fantastisk. Så nådde jeg også innom perlen La Cova Fumada i Barceloneta som bare må oppleves.
Av vinbarer ble det en stopp innom Bar Brutal i El Born, selvsagt. Men også favoritten Garage bar i Sant Antoni og Bar Salvatge i Gracia. Alle disse stedene er naturvinbarer med matservering. Bar Brutal er kommersiell og litt ødelagt av turister, Salvatge og Garage er mer hemmelige. Flotte steder, alle tre altså.

Men hva med de nye stedene? Årets snakkis (eller fjoråret, da, siden vi nettopp har bikket 2020) er Direkte Boqueria. Denne restauranten fikk jeg dessverre ikke bord på. De har bare noen få plasser og alt var fullbooket i julen. Men jeg lover å teste det ut til sommeren.

Bar Torpedo (C/ Aribau, 143) i Eixample er en vinbar med enkel matservering. Stedet er så hipt at du ikke en gang finner et skilt som sier at du har kommet riktig. Se etter et lokale med en meget spesiell grønnfarge på veggene. Da har du kommet til Bar Torpedo.

Dette er et yndet sted for bransjefolk fordi de serverer mat til langt på natt. Og rettene de har spesialisert seg på er fantastiske fries, burgere og sandwicher.

Vi bestilte en brioche med kjøttboller og en Patty Melt med burger mellom to toast. Begge ganske sloppy utført, men deilig smak. De har litt å gå på på maten, men er du fysen på junk er det definitivt et sted å oppsøke. Naturvin på menyen, selvsagt og fussball, retroinnredning og hipt.
Den som driver Bar Torpedo er Rafa Peña som er mer kjent for å være eier og kjøkkensjef på magiske Gresca i samme nabolag.
Ikke for den store matopplevelsen, men for en kul opplevelse. Og pommes fritene deres var konge, bare så det er sagt. Skal jeg anbefale deg noe ville jeg tatt en matbit på Gresca og så gå «på byen» på Bar Torpedo.

Julens desidert beste matopplevelse i Barcelona (og kanskje i hele 2019) var på familierestauranten Can Pineda i bydelen El Clot. Bydelen er et godt stykke utenfor det Barcelona som de fleste turistene kjenner. El Clot er en del av et større område som heter Sant Martí og ligger øst for La Sagrada Familia.

Hva er det med Can Pineda? Ekte katalansk husmannskost er i utgangspunktet et spennende kjøkken. Når man eleverer det uten å jåle det til, blir det eksepsjonelt. Har du noen ganger spist mat som du får gåsehud av eller at du bare må lukke øynene når du putter en skjefull mat i munnen? Slik hadde jeg det på Can Pineda. Jeg klarte rett og slett ikke ha øynene åpne da jeg smakte på deres Fideuà.

Selveste Ferràn Adrìa har spist på Can Pineda.

Da Erik og jeg kom var ikke mor i huset på sitt mest vennlige. Vi hadde bestilt bord på telefon dagen før, men hun fant oss ikke i boken, og da hadde vi, etter hennes mening ikke bestilt bord. Datteren (eller kanskje svigerdatter? ) var hakket mer løsningsorientert og førte oss til et ledig bord i restaurantens første rom. De har et større spiserom lenger inne i lokalet som denne dagen var stappfull av lokale lunsjgjester.

Når mor attpåtil glemmer å gi oss menyer og vi må minne henne på det, blir hun såpass flau og herfra er hun så smørblid som det er mulig å bli.
Can Pineda har et utvalg naturviner på menyen . Det er fantastisk. Her er det nok den yngre garde som har fått litt å si. Vi bestiller først et glass deilig cava og perfekte coca med tomat. Coca er katalansk brød som er lett som en fjær og ristet perfekt slik at tomaten og olivenoljen legger seg på toppen uten å gjøre brødet soggy.

Vi har lyst på alt på menyen. Det er rett og slett så vanskelig å velge og vi bruker lang tid på å bestemme oss. Vi lander på ansjoser til forrett da Erik ELSKER ansjoser. Så går vi for berberechos (skjell) med hvite bønner i en fantastiske lekker skalldyrkraft.

Når pannne med Fideuà kommer inn på bordet klarer jeg nesten ikke styre min begeistring. Jeg har aldri sett en Fideuà så flott. Struttende, tynn pasta som er perfekt crisp i endene. Forestill deg en perfekt paella der risen har dannet den deilige skorpen i bunnen (Soccarat ). Slik er det med en perfekt Fideuà også.

Når den stekes perfekt får du flere lag av forskjellige konsistenser. Vår Fideuà inneholdt røkt ål, små dotter med aioli, andekjøtt og -lever. Vi skrapte pannen.

Til dessert gikk jeg for en silkemyk crema catalana med ingefær. En uvanlig, men genial versjon. Erik bestilte en sjokolade-sak som var helt fantastisk. Vi bestilte kaffe og en liten chupito de hierbas (litt som grappa) før vi gikk ut i gatene i bydelen El Clot, som vi ikke har besøkt tidligere. Men det skal vi gjøre noe med, for dette ser ut som en superhyggelig og lokal bydel.