Har vi spist vafler på feil måte hele livet?

For noen uker siden var jeg med på en internasjonal pressetur i England. Den kan du lese mer om senere. Men det er ting jeg bare må få ut av systemet. Det gjelder Cream Tea.

Cream Tea.

Cream Tea betyr te med noe godt ved siden av som alltid må inneholde krem.
Vanligvis består Cream Tea av scones med clotted cream og syltetøy. Selvsagt med en kopp te ved siden av.

Men dette er ikke så lett som det høres ut som. Det er nemlig veldig viktig i hvilken rekkefølge du legger på kremen og syltetøyet. Og det er her det blir spesielt: Er du fra området Devon legger du kremen på først, og så syltetøyet.
Men kommer du fra naboområdet Cornwall legges syltetøyet på først, så kremen. Og det er sort/hvitt. Du må ikke prøve å gjøre feil! Da er det viktig å vite hvilket område av England du befinner deg i når du skal nyte Cream Tea.

Hvilken måte er den riktige og den beste måten å nyte Cream Tea på?

Jeg synes det er interessant. Utrolig nok, og det trodde jeg faktisk ikke var tilfelle, så smaker faktisk en scones med syltetøy nederst og krem øverst forskjellig fra en scone med krem nederst og syltetøy øverst. Det er noe med hva ganen oppfatter av smak først. Krem nederst gir en fyldigere og litt mer kvalmende opplevlse enn når syltetøyet ligger nærmest scones’n.

For de som ikke vet hva Clotted Cream er: Clotted Cream er en innkokt krem som er svært rik i konsistensen. Favoritten er fra et merke som heter Rodda’s. Alle vil helst ha den. Ingen gidder å koke ned kremen selv når det finnes så godt produkt å få i butikken.

Rodda’s Clotted Cream kan nesten minne litt om rømme i smaken. Den er lett syrlig.  For å få en tilnærmet konsistens kan man stivpiske rømmen (før den blir til smør, dog). Bruker man seterrømme er det faktisk mulig å stivpiske rømme til en tung krem. Det er utrolig digg!

Da jeg kom hjem fra England måtte jeg prøve dette med norske vafler. Vi spiser jo vafler med rømme og syltetøy på og alle jeg kjenner putter rømmen nederst og syltetøyet på toppen. Har vi spist vafler feil hele livet?

Vafler og te hjemme i Oslo.

Ja, det har vi! Både jeg og mannen min prøvde begge måtene å spise vafler på: En med pisket rømme nederst og syltetøy på toppen og en med syltetøy nederst og pisket rømme på toppen.

To måter å spise vafler på og det er skikkelig stor forskjell på smaken. Tro meg.

Det er STOR forskjell. Du må bare prøve det, altså! Men dette er vår mening. Jeg skal spise mine vafler slik de serverer scones i Cornwall fremover. Hva med deg?

Kommenter gjerne etter at du har prøvd det.

Uansett hvordan du spiser din vaffel hersker det ingen tvil om at dette er ekte kosemat.
Forrige

De glade amatører er tilbake: Her er 15 viner til vilt

Bli med å hylle akevitten!

Neste

2 kommentarer om “Har vi spist vafler på feil måte hele livet?”

  1. Men: Hvor kan jeg finne noe som gir samme smaken som Sæterømme her i UK? Det er jo kun Sæterrømme som kan brukes på vafler… Dette er noe alle vet.
    Lettrømme og de andre «lettproduktene» som nå erstatter rømme over alt har ingenting på en vaffel å gjøre å gjøre… Jeg har lett over alt, men har ennå ikke lykkes å finne dette produktet her i UK. Jeg finner mange ting som minner om Lettrømme og Crème Fraîche her, og det kan jeg til nød bruke når jeg skal lage dip eller lignende, men produkter som ligner på Sæterømme har jeg rett og slett ikke lykkes å finne.

    Finnes det noe slikt i UK i det heletatt? Eller er jeg dømt til å fortsette å ta med dette fra Norge ved anledning?

    PS: Jeg vil jeg legge til at selv om man gjør som forfatteren foreslår og tar syltetøy på først, så hjelper ikke det om man deretter bruker Lettrømme i stedet for Sæterømme. Smaksforskjellen på de to produktene er helt enorm…

    Nå fikk jeg lyst på vafler… Jeg skal ta på syltetøy først 🙂

    Svar
    • Hei! Hvor du finner noe som likner på Seterrømme må du nesten finne ut av selv for jeg bor i Oslo. Men enig med deg at man må ha rømme med nok fett. Jeg bruker selv rørosrømme, som jeg synes smaker bedre, men folk må få bruke det de selv liker best, da:)
      Lykke til på jakten etter noe som likner på seterrømme.

      Svar

Legg igjen en kommentar