Siste stopp på min reise i Småland er Wallby Säteri. Den flotte herregården ligger i Vetlanda og her skal jeg være med på sanking i skogen, matlaging i det fri og ikke minst Kräftskiva – svensk krepsegilde.
Etter å ha blitt innlosjert i en av de små, røde hyttene er det på med praktisk skogsantrekk. Jeg og de andre på turen skal nemlig med på sanking i skogen med Hillevi. Hun er som en sporhund. Hun finner alt!
Hun plukker ville vekster som vi andre ikke annerkjenner som mat. Hun lar oss lukte og forteller hva de forskjellige tingene kan brukes til.
Vi håper å finne sopp, men over alt i skogen bak Wallby Säteri er det store jordhauger som villsvinene har gravd opp. De liker også kantareller, viser det seg. Og det er mange av dem. Det ser rett og slett ut som en gravemaskin har endevendt skogen.
Jeg bestemmer meg raskt: Det blir meg mot villsvinene. Jeg skal fader meg finne sopp! For jeg har en egen nese for dette. Helt siden barndommen har jeg vært en mester i å finne kantareller og piggsopp.
Jeg kan ikke tape ansikt her. Jeg må finne sopp.
Jeg tråkker på kryss og tvers av skogen. Så finner jeg det første gullet. Ikke mange, men tross alt en god neve gylne kantareller. Og jeg finner mer. Jeg har ikke glemt gamle kunster.
Jeg finner til og med et par piggsopp. Sånn. Da kan jeg puste ut og gå med hodet hevet.
Nei da, det er ikke så ille, men det er faktisk slik at jeg blir manisk når jeg går på sopptur. Jeg synes det er så gøy og belønningen er så fantastisk. Det å steke selvplukket sopp i pannen med smør og drysse lit salt og en dråpe sitron over, er noe av det beste som fins.
Oppskrifter: :
Lag det ultimate soppesmørbrødet.
Lag pintxos med sopp
Kantarellsaus
Vi går ut av skogen og over markene der hestene bor. På veien plukker Hillevi en plante som hun forteller hjelper mot depresjon. Den heter Johannesurt. Vi skal bruke blomstene til matlaging.
Vi går ned mot innsjøen der Tina Sandberg venter på oss. Hun skal tilberede lunsjen sammen med oss. Ved ildstedet står det kopper og kar. På toppen av en liten knaus like ved er det dekket opp til festmåltid med høstens knallfarger fra naturen.
Dette er «Wallbybordet» en del av Visit Swedens fabelaktige matopplevelse som man kan booke online. Over hele Sverige finnes dette tilbudet. Ja, det finnes faktisk 13 bord fordelt over hele landet. Jeg deltok sist på et bord på stranden i Falkenberg.
«Bordet» er en pakke du kan bygge på etter behov. Du booker først selve bordet. Så kan du kjøpe til oppskrifter på retter, råvarekurv og til og med egen kokk.
Soppen skal i pannen. 
Fisken stekes i smør 
Alt legges i fløtesaus.
Tina setter oss i arbeid. Det skal lages salat med ville vekster fra kurven til Hillevi. Noen skal steke kantarellene og fisk fra innsjøen skal stekes og legges i deilig saus.
Når maten er klar bærer vi den opp til bordet. Nå skal vi kose oss. I strålende sol og høstfarger nyter vi mat med verdens vakreste utsikt til lekne hester og innsjøen nedenfor.
En av de andre i pressegruppen er blitt installert i et av de gamle husene fra 1700-tallet. Det er fantastisk innredet og vi får ta en titt inn. Det viser seg at dette huset visstnok er hjemsøkt og vi velger å drive litt gjøn med vår kollega Tom som skal bo i huset. Vi skraper på døren og på vinduene. Når vi senere møter Tom spør vi om han har hørt noe til spøkelset. – Det har vært godt med aktivitet, svarer han uvitende om at vi har stått bak bråket.
Før middag skal vi sette krepseteiner. Vi møter Viktor og hans lille hjerteknuser, Dante.
Viktor kutter opp fisk og henger dem inne i teinene. Så setter vi oss i båten og setter ut seks teiner. De skal sitte her til i morgen tidlig. Det er derfor ikke de vi skal spise til kvelds. disse er allerede fanget.
Krepsefiske foregår slik: Når krepsen (som er store nok) er fanget legges de i et bur som senkes ned i vann. Her skal de «gå av seg skiten», altså tømme tarmen i et døgn før de kokes i saltlake og krondill og avkjøles i laken. Her skal de ligge i tre dager.
Så er det klart for kräftskiva. Dette har jeg gledet meg masse til. Jeg er heldig å ha fått oppleve det tidligere, nemlig ved Götakanalens bredder.
Vi pynter oss og går til herregården på Wallby. Den flotte spisesalen i det eksepsjonelle bygget er pyntet spesielt for oss denne kvelden. Her henger krepsepynt og på hver kuvert ligger smekke, hatt og sanger. Det er slik det skal være på en ekte kräftskiva.
Ostepai 
terteskjell med sopp 
godt brød
lokalt øl 
nubbe aka snaps
Ok. Hva skjer på en ekte kräftskiva?
Man synger, skåler og spiser. Men det er en rekkefølge på det hele. Først spiser man seg halvmett på andre retter. Det er Västerbottenpai, brød, sauser og andre ting som fyller opp før selve krepsefatet kommer på bordet.
Og fatet med lubben kreps kommer inn på festbordet. Da er det bare å brette opp armene og hive seg over herlighetene.
Det suges, smattes og nytes. Så skåles det i snaps og øl og vi synger. Slik går kvelden. Har du aldri deltatt på en svensk kräftskiva vil jeg anbefale deg på det varmeste å bestille en slik opplevelse.
Vi går hver til vårt. Tom går til spøkelseshuset og vi andre går til våre små hytter.
Vekkerklokken er satt på tidlig. Noen våkner ikke av den og møter ikke opp til avtalt tid. Nå skal det sies at det er frivillig oppmøte. De som vil være med å hente opp krepseteinene må altså møte tidlig. Det er derfor vi ikke vekker de andre. De må selv bestemme om de vil sove eller være med ut i natten.
Klokken er 06:00 og det har vært den første frostnatten i Småland.
Vi møter fisker Jonas (pappaen til Viktor) ved bålet der vi får en kopp kaffe. Det damper av innsjøen. Stemningen er trolsk og dagslyset begynner å titte frem.
Nå skal vi hente opp teinene som vi satte i går ettermiddag. Det er kun snakk om seks teiner. Hvor mange har latt seg friste av fiskebitene som Viktor festet inne i teinene?
Første teine trekkes opp av vannet. Det er for mørkt til å se hvordan fangsten er. Det gjør vi først når innholdet helles over i et kar. Det er faktisk mange småkrabater i teinen. Dette lover bra.
Alle teinene trekkes opp en etter en og fangsten er overraskende. Her er det nok mat til flere festmåltider.
Solen dukker opp bak tretoppene og vi ror tilbake til kaien. For en opplevelse. De som sover har virkelig gått glipp av en fin opplevelse. You snooze you loose, som man sier.
Deilig frokost på Wallby 
Det viser seg at syvsoverne ikke har hørt vekkeklokken og de må vekkes av oss før frokost.
Hvordan kan to personer ikke ha våknet av vekkerklokken? Spøker det virkelig på dette stedet? Ifølge frokostvertinnen vår gjør det det.
Til info: Jeg har vært på pressetur med Visit Sweden.
De legger ingen føringer i hvordan jeg behandler innholdet som presenteres på turen.
Strålende opplevelse, strålende gjengitt av dyktige Helle – og ikke minst strålende påfunn å utgi seg for å være spøkelse ved å skrape på dører og vinduer i min Båtsmannsstuga. Beklager at jeg trodde det var vind og gammelt treverk, jeg lover å være mer lettskremt neste gang! Tom
Ha ha ha! Takk for godt reisefølge, Tom!