Høy Sjø på Danskebåten

Ikke i min villeste fantasi ville jeg ha trodd at jeg skulle skrive noe som helst om DFDS, også kalt Danskebåten eller Københavnbåten (eller som danskene sier: Oslobåten).
Jeg føler jeg har hatt min dose seilaser med fergen over til København. Det har vært turer med jobben den gangen jeg jobbet i Se og Hør. Artige turer som vi tok hvert år for å besøke våre kolleger i Danmark. Men det er mange år siden. Jeg har også hatt noen førjulsturer med venner der god mat og juleshopping har vært motivasjonen.
Da jeg ble invitert på pressetur til København for noen uker siden var det danskebåten vi skulle reise med, ikke fly slik vi pleier. Ok? Her går det mye tid med på reise, tenkte jeg. Tid jeg kunne ha brukt i København.

I sommer skulle jeg og Erik spise på Noma i København. Bordet var booket for lenge siden og da det nærmet seg avreise gikk det opp for oss at vi hadde glemt å booke både hotell og fly. Hotell fikset vi rimelig greit, men flybilletter midt på sommeren kostet blod, så vi endte opp med å reise til en av verdens aller beste restauranter med buss. Yes. 8 timer på buss gjennom Sverige og hele veien til Kongens by.
Vet du hva? Det var faktisk veldig behagelig. Man bruker tid på å fly. Man skal sjekke inn, gå igjennom security, vente og vente, boarde, fly, hente kofferter, ta seg inn til byen. Det går noen timer her også. Så da vi tok buss, føltes det stressfritt. Vi gikk på bussen i sentrum av Oslo og gikk av bussen i sentrum av København 8 timer etter. Det er da greit!

Så da vi gikk ombord på DFDS til København med Crown Seaways kunne jeg faktisk kjenne på en følelse av avslapping. – Nå skal jeg være her frem til kvart på ti i morgen tidlig, og da får jeg gjøre det beste ut av det, tenkte jeg.

Det hjelper veldig å bli innlosjert i Commodore Class. Det er hakket bedre enn vanlige lugarer, så her har noen gjort en fin jobb med å få oss til å ha en så god reise som mulig.
Skipet er ganske uforandret i forhold til det jeg husker fra mine tidligere turer. Det er disco her. Det samme er det med baren i baugen. Siden sist har det kommet til både biffrestaurant (som faktisk er ganske bra. Spiste der på vei hjem), kaffebar og gourmetrestaurant.

Denne gourmetrestauranten har jeg hørt mye om. Sjø, som den heter, gikk hardt ut da de åpnet i mai i fjor. De skulle bli den første restauranten til sjøs med Michelinstjerneambisjoner. Yeah right! Jeg ble invitert til føråpning av Sjø i fjor, men hadde ikke anledning til å dra.

Men på denne turen får jeg sjansen. Det føles litt kleint å skulle spise her med tanke på at man er invitert og at de da selvsagt håper på at man skriver noe positivt om stedet. Jeg liker ikke å være i slik skvis. Det er også derfor jeg aldri lover å skrive et eneste ord hvis jeg ikke er fornøyd. Jeg vil ikke at det skal oppfattes som reklame. Jeg har tross alt ikke fått penger for det. Og hadde man fått penger for det, hadde det da vært troverdig? Dette er en evig diskusjon.

Da Sjø ble «sjøsatt» i fjor kunne kjøkkensjef Christian Mortensen og kreativ konsulent Søren Westh slå fast at målet var å få en Michelinstjerne. Westh har jobbet på Noma og skulle hjelpe Sjø med ferden mot stjernene. Hårete mål, må jeg si. Slik jeg kjenner DFDS er det lite Michelin over båten, altså. Og det er ikke vondt ment.
Michelinambisjonene er nok fremdeles til stede.

Vi setter oss og får servert rosa Bollinger champagne i glassene. En bra start. Små munnfuller kommer inn på bordet slik det er vanlig på gourmetrestauranter. Det er kamskjell med lardo og syltet sitron og savoykål med oksefilet og kantareller. Deilig fingermat til boblene.

Vi får en ny vin i glassene. 2013 Lemelson, Dry riesling fra Willamette Valley i Oregon. Dette er spennende. Jeg har vært i vinområdet og der lages det mye god vin, især innen chardonnay og pinot noir. Men riesling? Den har noter av petrolium, ananas og lime. Den er helt fantastisk!

Til denne herlige vinen kommer første rett inn på bordet. Det er rognskjeksrogn servert med liten, vakker agurk med blomst, kroketter av røkt torsk og potet, glasskål og trøffeltang. agurkvinaigrette helles over retten. Det er her jeg tenker: Faen, nok en restaurant med store ambisjoner som fucker opp alt med for mange ingredienser. Det er dessverre litt sånn. Retten er for innholdsrik og jeg får ikke skilt ut de delikate smakene. Og det er synd, for de har tatt seg bryet med å hente inn gode råvarer. Til og med trøffeltang, som er en kul ingrediens. Dette er tangen som vokser på tuppen av grisetangen. Den er sort og ser ut som kruset hår. Den smaker faktisk trøffel og er helt fantastisk i en byggrynsrisotto.

Det skal vise seg at dette var den eneste retten der jeg kunne sette fingeren på noe negativt. Vinene og rettene som ble servert i 7-rettersmenyen, som har fått navnet «Reisen», er en reise gjennom kyst, strand, sjø, fjell, mark, eng, hage og skog, akkurat slik Sjø lover. På turen fra Oslo til København reiser vi faktisk gjennom Norge, Sverige, Danmark, Øresund og Kattegat. Det er dette rettene på Sjø skal gjenspeile.

Neste rett er rødtunge med salturt, sitron, vanilje og minijordskokk. Til denne delikate retten får vi nok en deilig vin: 2015 Goisot, Corps de Garde,Coteaux de L’auxerrois fra Bourgogne. Deilig Chardonnay som har ligget 18 måneder på gamle eikefat. Deilig smak av grønne epler og sitrus. Nydelig, smøraktig og perfekt til den delikate fisken. En meget god rett og et deilig vinvalg.

Ch. de Selle Ott Rosé Coeur de Grain 2017 er kanskje den aller beste rosévinen jeg vet om. Til 320 kr flasken på Vinmonopolet skal den også være god. Å få servert så utsøkte viner i en meny er nesten for mye å be om. Menyen «Reisen» koster 1500 kr (vel og merke danske kroner) for 7 retter, vinmeny, vann, champagne, brød, kaffe og petit four. Det er jaggu meg en pris de færreste gode restauranter i Oslo og København kan konkurrere med. Nå skal det sies at du her også må regne med å betale for losji når du «går på byen», men som bonus våkner du opp i København.

Rosévinen serveres til en lekker rett med lilla artisjokker med hasselnøttprailine, trøffel, grillet hjertesalat, honning og appelsin. Det smaker nesten som en nordisk vri på satay. Det er helt fantastisk og retten er særdeles lekker å se på. Dette ble automatisk min favorittrett så langt i måltidet.

Når man tror man har fått den beste retten og den beste vinen må man klype seg i armen. Er vi egentlig på Danskebåten? Jeg kan ikke fatte og begripe at jeg har hatt så mye fordommer eller skepsis til konseptet. For det første: Du reiser hakket mer miljøvennlig enn fly. Du slapper av på reisen og du spiser og drikker meget bra. Du sover godt og våkner opp midt i København.

Neste vin skjenkes og det er en 2016 Spätburgunder Zellertal, Schwedheim, Pfalz. Dette er en vin proppet full av skifer, moden frukt, jordbær og fiol. Jeg elsker den! Men så har jeg også fått mer og mer øynene opp for tysk pinot noir.

Retten er lammekrone med sølvbete, brunet smør, et stykke lammehals, timian og røkt yoghurt og ramsløk. Nå er vi over i smaker fra Midtøsten, selv om ingrediensene er skandinaviske, og det er så lekkert, så lekkert. Nydelig presentasjon, gode smaker og perfekt porsjon.

Alle rettene på Sjø serveres på keramikk som er spesiallaget for restauranten.

2015 Can Majoral – Na Fiola fra Mallorca. En nydelig økologisk vin med smak av mørke bær, lakris og lær. Retten vi får til er danske vaktler konfitert i andefett med løkpuré, purre, glaze og ramsløk. Også dette en fabelaktig rett og meget bra vinvalg.

Jeg slår av en prat med Floor Manager, Daniel Nilsson og sous chef Jens Erik Sørensenetter måltidet.
For dem er det viktig å kjøpe inn så lokale råvarer som mulig

En av de største oppturene for meg er de perfekte størrelsene på rettene, en ting mange virkelig gode restauranter ikke klarer å få til. Når man skal igjennom mange retter og forskjellige smaker er det viktig å ha et kritisk blikk på størrelsene som skal serveres. Det synes jeg de har vært heldige med på Sjø.

Fra rødvin til Mjød. Vi får ufiltrert dansk mjød i glassene fra produsenten ved navn Underfundig der mjødet er blandet med eplemost for å gjøre drikken lettere.

Til mjødet får vi et utvalg oster fra Skandinavia servert med sprøtt, søtt og syrlig tilbehør. Jeg elsker en god, gammeldags ostetralle og her får du velge helt fritt eller få kelneren til å velge for deg.

Så får vi dessert og den er en virkelig drøm også. Det er en mousse laget på ymer (dansk melkeprodukt) med karamellisert hvit sjokolade og eplekompott. Til denne skjenkes et glass 2017 beerenauslese, Domäne Wachau fra Østerrike. Det er en blend av Grüner Veltliner, Riesling, Rivaner, Chardonnay og Pinot Blanc med smak av passionsfrukt, honning og lime. En deilig avslutning på måltidet.

Vel, vi er ikke helt ferdige, for kaffen kommer på bordet og selvsagt også et utvalg av lekre petit fours. Slik er det jo på fine restauranter.

Jeg ble nysgjerrig på vinutvalget både i Sjø og i vinbaren som finnes ombord. Her kan du forresten melde deg på forskjellige smakinger eller bare sitte å nyte et godt glass vin og en liten matbit. Det viser seg at vinbaren og Sjø har fått lov til å løsrive seg fra det vanlige sortementet ombord og kjøper vin direkte fra Kjær Sommerfeldt – Københavns eldste vinhandel som har holdt på siden 1875. Derfor: Stikk innom dem i Gammel Mønt 4 hvis du vil kjøpe med deg noen av vinene du smaker på Sjø. Du får nemlig ikke disse vinene i tax-free-avdelingen.

Jeg slo av en prat med kjøkkensjef på Sjø, Christian Mortensen.

Hva er målet med Sjø? Nå har dere jo lagt Michelingstjerne-ambisjonene på hyllen.
– Våre ambisjoner er selvsagt at våre gjester skal ha en god opplevelse i restauranten. Sjø finner du på begge DFDSs ferger som går mellom Oslo og København. – Måten vi holder nivået oppe i begge restaurantene er å smake maten og lage nøye oppskrifter.

Vinmenyen på Sjø er ganske så fabelaktig. Hva gjør dere for å holde et slikt høyt nivå?
– Det viktigste når vi lager nye retter når det er sesong for fisk, grønt og deretter vilt er at vi smaker rettene med 3-4 forskjellige viner til før vi velger den vi synes matcher best, sier Christian.
– Vi prøver å velge bredt geografisk når vi velger vin til menyen sli at det er fin balanse mellom klassiske vinområder og den nye verden. Vi opplever at gjestene liker våre valg, avslutter kjøkkensjef Christian Mortensen.