Danmark, nå kommer vi tilbake!

(Betalt partnerskap med Visit Denmark)

Det første jeg gjorde mens familien pakket ut av bilen var å springe barbent ut på stien og ut på strandbakkene. Derfra kunne jeg se ned på stranden og badebryggen. Var det grønt flagg var det bare å snu, bytte til badetøy og løpe til havet. Var det oransje flagg måtte jeg vente til noen kunne følge meg. Slik var det hver sommer gjennom hele oppveksten. Årets høydepunkt var å komme frem til mormor og morfars sommerhus i deilige Gilleleje. 

Bildet er fra pressetur på Bornholm og isen er hakket større enn de jeg spiste som barn i Gilleleje.

Gilleleje har betydd veldig mye for meg hele livet. Alle timene jeg har brukt i iskiosken i kø for en gammeldags isvaffel med flødebolle, guf og syltetøy eller små stripete poser med slikkerier eller de mange turene langs havna med morfar der vi var innom brune puber. Jeg fikk Squash Appelsin mens morfar tok en bajer med de gamle fiskerne mens de spilte et slag biljard. Jeg var med. Barn var med på brune puber før i tiden. 

Røkt sild, her fra Bornholm, en øy jeg også gleder meg til å komme tilbake til.

Gilleleje var stedet der jeg forelsket meg i røkt sild med eggeplomme, rugbrød og gressløk på toppen. Jeg klarte å sette pris på fisken fra ung alder selv om de små beina var til bry. Vi kjørte med morfars røde Volvo ned til havnen. Han med sigaren i munnviken, jeg tyggende på en salt sild fra godteposen. På røkeriet hang gull-glinsende fisk på rad og rekke.  Den deilige duften av røkt fisk og seremonien rundt oppdekking og så selve måltidet er en av mine aller første kulinariske minner. Det skulle bli mange av disse i årene som kom.
Min fire år eldre bror hadde ofte et hemmelig oppdrag med sin barndomsvenn i feriebyen. Han snek seg ut av vinduet midt på natten og sprang ned til bakeriet i byen som hver natt bakte de lekreste bakervarer. For at jeg ikke skulle sladre fikk jeg en del av gevinsten, nemlig rykende ferske wienerbrød rett fra bakerovnen. Jeg røpte selvsagt aldri noe.

Gillleleje vil for alltids være i mitt hjerte.
En dag skal jeg igjen sitte på strandbakkene og se utover havet. 

Sommer for meg har også vært å ta en tur innom mormor og morfars gård i Ølstykke (en time med toget fra København). Minner om morfars bikuber og eplemostproduksjon i låven på gården. Jeg fikk jobben med å sette etiketter på honningkrukkene samt å åpne en og en ertebelg og dra tommelen langs festet slik at ertene trillet ut av skallet sitt. De lysegrønne ertene ble solgt i bakker rett fra gården på lik linje med jordbær og andre produkter fra den lille hagen.
Da vi var ferdige med dagens jobb gikk vi inn til mormor på kjøkkenet der det duftet av nydelig kyllingstek. Minner som dette fester seg. Jeg vil aldri glemme dem.

Som student I København var mormor og morfar kun en togtur unna og jeg besøkte dem flittig i helgene. Der var her jeg lærte å lage dansk husmannskost, retter som boller i karri, koldsskål og jordbærgrøt, men også den berømte kyllingsteken og krebinetter. Mine besteforeldre er ikke lenger på denne jord, men minnene er med meg for alltid. 

De siste månedene har jeg ikke kunnet reist. En stor del av meg har savnet å reise. Halvdansken i meg har lengtet etter landet jeg har tilbragt mye tid i som barn, som student i København og ikke minst på mang en pressetur. Det er faktisk de siste årene jeg har sett andre deler av Danmark. Jeg har hatt muligheten til å besøke deler av landet som tidligere bare har vært navn på kartet. 

Som da min mann, Erik og jeg for et par år siden tok toget fra København til Skagen med innlagte stopp på veien. Danmark er et fantastisk land å kjøre tog i. En kort tur og du er på et helt nytt og spennende sted. 

Sortebro kro

Det tar en og en halv time med toget fra København til Odense. Denne perlen av en by har masse å by på foruten H.C. Andersen og koselige brosteinsbelakte gater. Jeg gleder meg til atter en gang å utforske de flotte utstillingene på Brandts museum og siden handle te på ærverdige Winther’s. En solskinnsdag skal jeg igjen spise street food (les flæskestegsandwich) på Storms Pakhus eller nyte en bedre middag på Sortebro kro. En solid gåtur langs den vakre elven som leder opp til kroen er vel verdt å få med seg hvis du vil gå deg sulten. På Sortebro kro fikk jeg retter som luktet som mormors kjøkken. Det er det som er så deilig med Danmark. På de gode stedene dufter det som mormors kjøkken. 

En dag skal jeg igjen sitte der. 

Shangri-La

Fyn, øya som Odense ligger på, er en destinasjon av de sjeldne. Faaborg er en liten diamant jeg gjerne besøker igjen. En liten fergetur unna kommer du til Bjørnø der Gasolin’ lagde sine første plater og hvor du kan bo i trehytte som har fått navnet Shangri-La. Hytten er laget av overskuddsmateriell fra bonden Leif sin låve. Opplevelser som dette henger ikke på trær.

Heartland

En av 2020s opplevelser som ikke ble noe av var Heartland – festivalen som forandret hele mitt syn på festivaler. Det er rett og slett det råeste jeg har opplevd innenfor begrepet festival. Jeg har skrevet om min opplevelse for et par år siden og leser du dette vil du skjønne min begeistring for festivalen. Jeg savner ofte enkeltopplevelse fra denne festivalen. Jeg savner at tårene triller når det spilles fin musikk, som da Patti Smith sang av hele sitt hjerte.

Jeg savner glassene med naturvin fra Solfinn Danielsens vinbar, burgerne fra Gasoline grill og gourmetmat fra Danmarks aller flinkeste kokker servert på festivalvis. Heartland er en festival utenom det vanlige og jeg må noen ganger klype meg i armen for å skjønne at jeg faktisk har vært der. Et av mine største ønsker er igjen å oppleve alt dette.
En dag skal jeg igjen sitte der. 

Fra Fyn til Jylland kjører vi over Lillebæltsbroen. Igjen er toget en fantastisk enkel og behagelig måte å bevege seg på. Et stopp for lunsj i en by og så videre til et annet sted for middag. Det er mulig. Vi har gjort det og vi gjør det igjen. Jeg vil tilbake til øya Fanø som ligger 12-minutters fergetur unna Esbjerg. Jeg vil igjen spise den lokale spesialiteten bakskuld (saltet, tørket og røkt ising) på Kellers badehotell, kjøre på (!) den lange, hvite stranden helt ned til Sønderho i sør der jeg igjen vil bo på legendariske Sønderho kro der sjørøvere har drukket øl for mange hundre år siden og feiret fangsten. Krostue er fra 1722 og jeg lengter tilbake til denne perlen og deres lekre morgenmat med den lokale og «verdenskjente» røkelaks som et klart midtpunkt på det innholdsrike bordet. 

Henne Kirkeby Kro

Et helt naturlig valg (og hvis du er heldig å ha bestilt bord) er å stikke nord-vest når du kommer tilbake med båten til Esbjerg. Henne Kirkeby Kro var en av fjorårets desidert vakreste opplevelser. Briten Paul Cunningham står bak grytene på kroen som har to michelinstjerner. Det handler om kjærlighet til maten og om å gi gjestene den aller beste opplevelsen. Det er ikke snobberi. Et døgn på kroen ga meg en etterlengtet ferie bort fra en hektisk hverdag. Selv om jeg faktisk var på jobb da jeg var det, klarte jeg å senke skuldrene og nyte absolutt hvert sekund av oppholdet. 

Det er ikke mange Michelinrestauranter jeg føler jeg må tilbake til sånn med en gang. Henne Kirkeby Kro en en av de få.
En dag skal jeg igjen sitte der.

Sønderjysk kakebord

Toget går sørover eller nordover. Velger jeg sønderjysk kakebord med 21 sorter kaker og spøkelser på Gram Slot eller hopper jeg på toget mot nord? Jeg velger nord.

Your Rainbow Panorama

Toget tøffer videre og jeg drømmer meg bort til Aarhus, byen jeg har blitt ekstremt glad i. Mine røtter er på Sjælland, men Aarhus på Jylland har nådd å bli en favoritt.
Hver gang jeg besøker byen må jeg innom museet ARoS for å gå i regnbuen (Your Rainbow Panorama av Olafur Eliasson). Det er et must. Det er så vakkert som det kan bli. Jeg gleder meg til igjen å gå gjennom hele fargespekteret og se byen fra taket på ARoS. Også «Boy», Ron Mueck’s 4,5 høye kunstverk av en gutt som sitter på huk får hårene til å reise seg på ryggen hver eneste gang jeg ser ham. 

S’vinbar

Jeg savner å sitte på S’vinbar og bli servert deilige viner av Sabine i det som må være verdens aller koseligste vinbar. Jeg savner å drikke den perfekte kopp kaffe hos Søren Stiller Markussens Great Coffee, tross hans kontroversielle meninger rundt melk og sukker i kaffen. Det gjør ikke noe, jeg savner det!

Mandelcroissantene på La Cabra er de aller beste i hele verden. Jeg drømmer om disse stadig vekk. Det samme med apfelstrudel på Jumbo og smørrebrødene på Langhoff & Juul og Kähler Spisesalon. Jeg savner også taket på varemagasinet Salling der man året rundt kan sitte på byens aller største uteservering og se utover hustakene i Danmarks nest største by. Her kan man drikke gløgg på vinteren og rosévin på sommeren. 

Jeg savner å gå rundt i den Gamle by og spise en vaniljekranser med oppskrift fra 1886 og deilig gourmetmat på byens mange serveringssteder. 

En dag skal jeg igjen sitte der.

Norsminde kro

Jeg drømmer meg også bort til avslappede måltider i den hvite spisesalen på Norsminde kro, som jeg har vært flere ganger og ikke minst vakre Samsø som ligger tvers over sundet. Der er her jeg skulle ha vært i 17.mai-helgen. Hvert år avholdes en konkurranse som jeg i år skulle ha vært tilstede på.  Øya er spesielt kjent for potetene sine. Samsø-poteter er så eksklusive og de første som tas opp av jorden selges for svimlende summer. Konkurransen som avholdes på øya hver år handler om kartoffelsmørrebrød – selvsagt laget med Samsøs stolthet. 

Men jeg vet en ting: Potetene kommer opp av jorda neste år også. Da skal jeg tilbake å spise verdens beste poteter, som (ifølge lokalbeforlkningen) koster mer og er vanskeligere å få tak i enn heroin. Jeg har smakt Samsø-poteter på Samsø og det er der de smaker best. 

Aalborg

Videre på min ferd i Danmark med tog minner jeg en legendarisk lunsj i Aalborg på Mortens Kro og alle de fantastiske bruktbutikkene som selger gamle skatter. Toget tøffer nordover mot Skagen. 

Jeg lytter til døren. Er det noen utenfor? Jeg lister meg ut i badekåpe og tøfler med håndkle over armen. Et av de to små baderommene er ledige. Endelig.

Brøndum Hotel i Skagen er et slikt hotell. Hvert rom har håndvask, men ikke bad. Det er litt av sjarmen. Rommene er ikke moderne. Gulvene knirker og interiøret er ikke fra Ikea.
Man kler seg pent før man går ned trappen til spisesalen. Madam Brøndums fiskesuppe nytes ved flere bord og noen har kommet til desserten som er Crêpes Suzette flambert ved bordet.

Til frokost går man atter en gang ned i spisestuen og der nyter man nybakte bakervarer og drikker kaffe av danske porselen.

Et steinkast unna ligger Skagens museum, som man selvsagt må innom før man tar turen ned til stranden der bildene i sin tid ble skapt.
Jeg lengter tilbake til denne stranden der bølgene skyller inn på land og sanden virvler i vinden.

En dag skal jeg igjen sitte der.

Tilbake i København vil jeg sitte å dingle med beina på bryggen på La Banchina nesten ytterst på Refshaleøen i solnedgang med et glass i hånden mens folk hopper i vannet. Jeg savner å sitte i en fluktstol en lørdag i Kødbyen mens det er matmarked eller drikke en slow beer på den brune og innrøkte puben Vinstue 90 en kald høstkveld. Stedet der prins Henrik har sittet med sine venner og skålt.

Jeg savner min favorittbutikk, Notre Dame, der jeg siden tidlig 90-tall har handlet fine ting til kjøkkenet mitt. Jeg savner pastarettene på Mirabelle, Schnitzelen på Barr og de perfekte ramenrettene på Slurp Ramen Joint. Jeg lengter etter kardemommebollene på Juno the Bakery .

Jeg gleder meg til atter en gang å spise boller med smør og drikke en kopp varm sjokolade på La Glace og se julelysene tennes på Hotel D’Angleterre, se på sesongens grønnsaker på Torvehallerne, gå tur langs søerne slik jeg gjorde da jeg studerte i byen, spise is på Bellevue strand, en kort togtur ut av sentrum og jeg gleder meg til igjen å spise en ekte dansk frokost på Restaurant Kronborg eller legendariske Schønnemann.

Restaurant Kronborg

En dag veldig snart skal jeg igjen sitte der. 
Danmark, nå kommer vi tilbake!

NB: Nordmenn som reiser til Danmark på fritidsreiser må ha booket overnatting for minst seks netter på forhånd.

@govisitdenmark #visitdenmark

Forrige

Libanesisk pai med pinjekjerner

Parmigiano Reggiano – håndlaget ost med lang historie og tradisjon

Neste

4 kommentarer om “Danmark, nå kommer vi tilbake!”

  1. Kjære Helle
    Dette innlegget fra Danmark var bare så utrolig å lese,som jeg har sagt før: Det er som en spennende bok hvor du tar oss med og man får lyst å dra i morgen.Jeg drømmer meg bort når jeg leser,dette må vi oppleve.Igjen tusen takk for at du deler opplevelsene med oss lesere,får mange gode tips,men blir litt sulten….

    Svar
    • Kjære Nina! Tusen takk for utrolig hyggelig tilbakemelding. Så hyggelig å kunne inspirerer:) God helg til deg!

      Svar
  2. For en nydelig tekst om barndomsminner <3

    Håper du deler din oppskrift på "boller i karri" snart 🙂

    Svar
    • Tusen takk! Så hyggelig tilbakemelding!
      Jeg skal se om jeg finner oppskriften. Jeg har ikke laget dem på kanskje 25 år, så takk for påminnelsen:)

      Svar

Legg igjen en kommentar